Industriarbeidermuseets fotosamlinger
Norsk Industriarbeidermuseum har mange flotte fotosamlinger. Noen veldig store, og noen litt mindre, men alle like verdifulle for å dokumentere Tinn kommune. Samlingen inneholder bilder av både by og bygd, noen er digitalisert og katalogisert, mens andre samlinger er under arbeid. Det jobbes kontinuerlig ved museet for å katalogisere og digitalisere nye samlinger som kan vises for allmenheten. Siste skuddet på stammen er Herøya industriparks fotoarkiv.
Norsk Hydros billedarkiv
På slutten av 1800-tallet bodde det ca. 350 mennesker på Rjukan, men ved århundreskiftet startet de spekulative oppkjøpene av fosser i Norge, inkludert Rjukanfossen. I 1903 satt stifterne av Norsk Hydro med kontrollen over størstedelen av fossen. Som følge av Sam Eyde og Birkelands ide om industriell produksjon av salpeter ble det bygget et kraftverk, Vemork, rett ved Rjukanfossen. Byggingen startet i 1907 og kraftstasjonen stod ferdig i 1911, da var den verdens største. Industrialiseringen førte til at Norsk Hydro måtte bygge et helt nytt samfunn på Rjukan og plassen gikk fra å være et lite og isolert jordbrukssamfunn til et stort industrisamfunn på veldig kort til. I 1920 var folketallet på Rjukan øket til 11664 innbyggere. Norsk Hydro bygget nå både jernbane, bolighus, posthus, sykehus, brannstasjon, skoler, kabelvogn opp på fjellet og administrasjonsbolig. Bildesamlingen skildrer denne endringen, du kan følge Rjukans historie helt fra Hydros start tidlig på 1900-tallet og frem til ca. 1960. Den viser også andre begivenheter på Rjukan som solfest, 17. mai, jubileumsmiddager osv. Samlingen består av ca. 15 000 bilder, alle er reprofotografert, noen er digitale, andre er på 70mm film.
Prosjektet Herøya industriparks fotoarkiv
Gjennom mange tiår har Herøya Industripark dokumentert sin virksomhet fotografisk. Livet på fabrikkene skulle dokumenteres, byggene skulle det samme. Flott for oss som har lyst til å ta en liten reise gjennom en svunnen tid i den industrielle verden. Fotosamlingen inneholder ca. 300 000 motiver, men langt flere foto totalt om man også regner med fotografens fremstilling av et positiv. Dette er Hydro på Herøya sin historie fra 1950-tallet og frem til dagens dato.
I slutten av juni ble hele denne fotosamlingen flyttet til Norsk Industriarbeidermuseum for katalogisering og digitalisering på Vemork. Det er et stort og svært omfattende stykke arbeid som nå står foran museet med disse fotografiene. Det er ansatt en prosjektmedarbeider, Mette Vorraa, i 100% stilling i et år for å kun jobbe med samlingen etter Herøya Industripark. Arbeidet er allerede godt i gang!
Arbeidet består i å katalogisere fotografiene i vårt registreringssystem Primus med den informasjonen vi finner på samlingens registerkort. Disse har imidlertid ikke mye informasjon påskrevet, så vi håper at kjennere av samlingen vil kunne gi oss mye nyttig tilleggsinformasjon om motivene etterhvert. Samlingen digitaliseres også fortløpende etter strenge krav for kvalitet og standard. Etterhvert i prosjektet vil det bli publisert nye bolker av ferdigstilt materiale på Digitalt Museum slik at almenheten skal få tilgang til motivene og den informasjonen vi har om de. Her kan brukerne våre komme med tilbakemeldinger på det de ser, enten i form av mail direkte til fotoansvarlig eller via kommentar på digitalt museum. Dette skaper en dialog vi ønsker å ha med publikum og kjennere av historien og folkene på Herøya.
Samlingen vil også bli oppbevart under ideelle forhold for foto i våre fukt og temepraturstyrte magasiner. Vi gleder oss til å jobbe videre med denne spennende industrielle samlingen fra Herøya Industripark!
Elkems Billedarkiv
Det Norske Aktieselskap for Elektrokjemisk Industri ble dannet 2. januar 1904 som et ledd i samarbeidet mellom Sam Eyde og Marcus Wallenberg/Stockholms Enskilda Banken. Formålet med selskapet var både eindomsforvaltning (fosserettigheter), å skape storindustri basert på norsk vannkraft og utnyttelse av patenter, norske eller utenlandske. Sam Eyde, Norsk Hydros grunnlegger, satt som administrerende direktør i ELKEM 1904 – 1921.
Det foreligger ikke tilstrekkelig materiale til å kunne gi en fullgod beskrivelse av Elkems organisasjonsstruktur gjennom tidene. Etter at selskapet kom på norske hender i 1910 synes det å ha blitt organisert i to avdelinger, en kjemisk avdeling og en teknisk avdeling. Det er kun fra kjemisk avdeling det er etterlatt hele arkivserier og foto i særlig grad. Fotografiene skildrer de forskjellige produksjonsprosessene i selskapet og dets datterselskaper, samt jubileer, samlinger m.m. Samlingen består av ca. 34 000 foto.
Jonsjords fotoarkiv
Dette er et glassplatearkiv etter Øystein Olsson Jonsjord (1895-1968). Fotoarkivet er en fotografisk dokumentasjon fra Austbygde fra omkring 1913 til 1950-årene. Samlingen inneholder bilder av så godt som alle sider av bygdelivet: hus og tun, portretter av mennesker, organisasjonsliv, arbeid på jord og i skog, skole, den første bilen, gravferd, jakt og fiske, turer m.m. Samlingen gir et svært allsidig bilde av bygda på denne tiden. Samlingen består av 609 fotografier, alle registrert og digitalisert.
Olsen Bakkes fotoarkiv
Denne samlingen er skapt av Ole Olsen Bakke (1865-1928). Han var sønn til Ole Gjermundsen Bakke, og var en periode lensmann (1900-1916) som sin far. Ordfører 1917-1919, herredstyre 1899-1912, formann i direksjonen i tinn sparebank 1901-1928. Samlingen viser mange sider av bygdelivet i Tinn, bl.a. interiør, friluftsliv, familieliv, gruppefoto, portretter og natur. Dateringen er noe usikker, men hovedsakelig fra tidsperioden 1890 – 1920. Samlingen inneholder 490, alle foto som er digitalisert og katalogisert.
Else Getz Hansens fotoarkiv
Samlingen er et utdrag fra Else Getz Hansens private familiealbum. Fotosamlingen viser alt fra hverdagsliv, fritid, friluftsliv, dagligliv og venner i perioden fra ca. 1920 til ca. 1955. Samlingen består av 64 registrerte og digitaliserte foto.
Gundersens fotoarkiv
Fotografiene er tatt av Asbjørn Kåre Gundersen da han bodde på Rjukan i mellomkrigstiden. Motivene er fra Rjukan/Tinn i årene 1927 – 1933 og skildrer familieliv, friluftsliv, boforhold, industribygninger og bymiljø. Samlingen inneholder 113 registrerte og digitaliserte fotografie
Folkvangs fotoarkiv
Arnold Folkvang var ansatt som fotograf for Norsk Hydro, Rjukan fabrikker. Samlingen består av diverse Hydro bilder, men også private bilder og bilder tatt på bestilling fra privatpersoner. Samlingen inneholder en stor mengde bilder som foreløpig ikke er registrert eller digitalisert.
Per Longums billedsamling
Per Longum var en aktiv motstandsmann i Milorg under hele krigen. Dette er en samling av bilder fra Milorgs avdeling 16 på Rjukan. Bildene er fra krigsårene og frigjøringsdagene 1940 – 1945. Det antas at Per Longum har tatt noen bilder selv, men han har også gjort et stort innsamlingsarbeide blant Milorgs medlemmer. Samlingen har 224 dataregistrerte og digitaliserte bilder. Deler av samlingen er foreløpig ikke dataregistrert, men katalogogisert!
Alfred Holtans fotoarkiv
Alfred Holtan ble fødd i Sande i Vestfold, men flyttet med familien til Rjukan i 1917. Som 14 åring fikk han jobb hos Brødrene Foss, og der jobbet han frem til 1940. Etter dette fikk han jobb på Hydro, og jobbet der frem til han ble pensjonist i 1973. Han fattet interesse for fotografering allerede i 12-13 års alder, og hadde sitt første fotooppdrag som 18 åring. Holtan fotograferte på tørrplater helt frem til 1950, etter dette eksprimenterte han litt med forskjellige typer film negativ formater, før han endte opp med å hovedsakelig fotografere film negativ format 6 x6.
Samlingen inneholder 3822 bilder fra 40- og 50-tallet.
Lepperøds fotoarkiv
Trond Lepperød er journalist og forfatter. Han jobbet som journalist i lokalavisa Rjukan Arbeiderblad fra 1987 til 1995. Fra 2004 har han jobber som journalist i Nettavisen. Lepperød har skrevet bøkene “Rjukanbanen”, “Oppvekst i samhold og konflikt”, “Diagra – Porsgrunnsbåtene og verkstedet på Vestsida” og “Reisen med Rjukanbanen-ansatte og passasjerer forteller”. Samlingen består av ca. 32 000 negativ eksponeringer fra hans tid som journalist i RA.
Den dekker alt fra små kulturbegivenheter til konsesjonssaken mellom Hydro og Tinn Kommune. Den skildrer også endringen i lokalsamfunnet Rjukan, fra å være en industrikommune, til å satse for fullt mot turisme.